Lærebøker imøtegått - Three Case Studies
Evolutionsnyheter ; 11. august 2017
Oversatt herfra.
Lærebøker utvikler seg, men ikke ved naturlig utvalg {fjerner bare de dårligste -oversetters merknad}. Intelligente sinn skriver lærebøker. Disse sinnene er imidlertid feilbare, og vet ikke alt. Det er ikke overraskende å se behovet for revisjoner i det nye funn blir gjort, men vi bør vurdere tre mulige utfall: (a) kunnskap konvergerer mot sannheten; b) kunnskap divergerer fra falske "sannheter"; Eller c) kunnskap vandrer bare på en tilfeldig spasertur. La oss se på tre siste eksempler der nyhetene sier at lærebøker trenger å skrives om.
Van der Waal krefter
Den første oppdagelsen, som kommer fra Universitetet i Luxembourg, høres potensielt viktig. "Lærebok-kunnskap i molekylære interaksjoner imøtegått," sier Science Daily -her, som indikerer at lærebok kunnskap ikke blir forbedret, men snudd om på. Hva skjedde?
"Van der Waals interaksjoner mellom molekyler er blant de viktigste kreftene i biologi, fysikk og kjemi, da de bestemmer egenskaper og fysisk oppførsel ved mange materialer. I lang tid ble det antatt at dette samspillet mellom molekyler alltid er tiltrekkende av natur. Nå, for første gang, identifiserte Mainak Sadhukhan og Alexandre Tkatchenko fra Fysikk- og materialforsknings avdelingen ved Universitetet i Luxembourg at i mange ganske vanlige situasjoner i naturen blir van der Waals-kreftene mellom to molekyler frastøtende. Dette kan føre til et paradigmeskifte i molekylære interaksjoner". [Vekt lagt til.]
Teamet fant at disse molekylære kreftene, under innestengning, kan være avstøtende. Det er nettopp forholdene i celler og cellemembraner. Så her har vi en situasjon der lærebøker har tatt feil i flere tiår. Nå som "den sanne naturen til disse van der Waals kreftene skiller seg fra konvensjonell visdom i kjemi og biologi," må konvensjoner endres, og tidligere visdom blir tåpelig.
Bilde 1. Skisse av van-der-Waal krefter
DNA-pakking
Denne lærebok-utfordringen er ganske spennende og fortjener en mer detaljert fremstilling. La oss se på overskriften fra National Institute of Biomedical Imaging and Bioengineeering -her, som sier, "Ny bilde-teknikk overstyrer langvarig lærebokmodell for DNA-folding." I utgangspunktet betyr det at eksisterende diagrammer av hierarkisk folding av DNA til kromosomer, er for enkle. Det som skjer i kjernen er mye mer elegant og komplisert: "Hvordan kan seks og en halv fot (ca. 2 m) DNA bli brettet inn i den lille kjernen i en celle? Forskere finansiert av National Institutes of Health har utviklet en ny bildebehandlings metode som visualiserer en helt annen DNA struktur, med små folder av DNA i umiddelbar nærhet av hverandre. Studien viser at DNA-proteinstrukturen, kjent som kromatin, er en mye mer variert og fleksibel kjede enn tidligere antatt. Dette gir spennende ny innsikt i hvordan kromatin styrer en nimbler-interaksjon mellom forskjellige gener for å regulere genuttrykk, og gir en mekanisme for kjemiske modifikasjoner av DNA som skal opprettholdes under celledeling. Resultatene vil bli omtalt i 28. juli utgaven av Science -her.
Bilde 2. Kromatin-kjeder samhandler
De gamle modellene skildret kromatin som proteiner-kuler av samme størrelse. Nå, " i motsetning til de langvarige lærebokmodellene, danner DNA fleksible kromatinkjeder som har fluktuerende diametere mellom 5 og 24 nanometer som kollapser og pakkes sammen i et bredt spekter av konfigurasjoner og konsentrasjoner."
Det er virkelig forbausende hvordan en ca. 2 m streng av DNA kan pakkes inn i en cellekjerne. En biolog ble overhørt å kommenterte at det høres ut som "å sette 1000 mennesker i en VW-boble, kanskje en million." Potensialet for ID-forskning her synes å være høyt:
"Det nyoppdagede og mangfoldige utvalg av strukturer forsyner et mer fleksibelt menneskelig genom, som kan bøye seg i varierende lengder og raskt kollapse til kromosomer ved celledeling. Det forklarer hvordan variasjoner i DNA-sekvenser og interaksjoner kan resultere i forskjellige strukturer som nøyaktig finjusterer aktiviteten og uttrykket av gener." Uansett hva det betyr, "Dette er banebrytende arbeid som vil forandre genetikk og biokjemi- lærebøker", sier ledende forfatter.
Bilde 3: Chaetognath, av Zatelmar (eget arbeid) [ GFDL eller CC BY-SA 3.0 ], via Wikimedia Commons.
Kambriumfossiler
Chaetognaths ("bristle-jaws"), også kalt pil-ormer, er lange slanke dyr med børster på munnen. De fleste er svært små, bare noen få millimeter. De utgjør en stor del av drivplankton. Så særegne er de, at de tilhører sin egen rekke, som dateres tilbake til Kambrium, som Stephen Meyer viser i sitt diagram over første opptredener av dyre-rekker på side 32 i Darwins Doubt.
Derek Briggs, som vi så i oktober 2015 her, bedrev propaganda for å dempe den kambriske eksplosjonen, har nå funnet rekker av virvelløse sjødyr i Burgess Shale-lignende lag i Canada. Med sin kollega Jean-Bernard Caron avslører Briggs i det nyeste spørsmålet om Current Biology -her, "en av de største kaeotognater som er kjent, levende eller fossil."
Problemet er at disse fossilprøvene snur lærebok-forventninger om Darwinistiske evolusjon opp-ned, fordi de er større og verre enn levende representanter. De fant 50 godt bevarte eksempler i fossile lag. Denne arten er "unik" i å bære flere 'spines', "så mange som 25 'spines' i hver halvdel" av munnen.
Og det er ikke alt. Briggs og Caron avslører ekstra overraskelser:
Alder : Chaetognater oppsto " tidlig i Kambrium-perioden, om ikke tidligere," sier de.
Mykt vev : Så godt bevart er disse prøvene, at de "bevarer bevis av mykt vev.”
Begravelse: "Klynger av prøver som bevarer kroppen, indikerer at de ble raskt begravd, og ga indirekte bevis for at de svømte i nærheten av havbunnen," i motsetning til det drivende planktonet i dag.
Kompleksitet: "Fôringsapparatet omfatter opptil ~25 spines i hver halvdel, nesten dobbelt av det maksimale antallet i levende chaetognater."
Økologisk revolusjon : "Den store kroppsstørrelsen og det høye antall gripende spines i C. praetermissus kan tyde på at miniatyrisering og migrasjon til en planktonisk livsstil var sekundær" - dvs. de ble mindre og mindre spesialiserte.
Geografisk distribusjon : "Fossiliserte chaetognath-kropper, derimot, er svært sjeldne. Det er kun rapportert to utvetydige eksemplarer, begge fra tidlig Kambrium i Kina," sier de. Vel, se og tro, her er masser av dem på den andre siden av kloden!
Feiltolkning : "Chaetognath gripende spines, opprinnelig rapportert som conodonter, forekommer over hele verden i mange kambrianske marine sedimenter." Dette betyr at de er forskjellige fra conodonts, ikke relatert via forfedre, og at de vises eksplosivt rundt om i verden.
Klart forstyrrer disse fossilene mye av det som var kjent om denne rekka, selv om forfatterne ikke nevner at læreboken er feil. Vi visste allerede (som Darwin visste) at de kambriske fossilene representerer en alvorlig utfordring for evolusjonsteorien. Hvor mange ganger har vi nylig sett at detaljene bare forverrer problemet? Det beste var først, og evolusjonen i denne rekka (phylum) har i det minste vært nedoverbakke siden den eksplosive framtredenen uten noen forfedre.
Avsluttende tanker
Så hva slags kunnskapsendring ser vi i disse eksemplene? Materialister liker å skildre den triumferende marsj for vitenskapelig fremgang i det nye funn kommer til uttrykk. Det er ikke klart at noen av disse tre fremtredende eksemplene hjelper deres sak:
Fysikere tok feil angående van der Waals krefter, og implikasjonene kan være vidtgående, på tvers av mange fagområder, spesielt molekylærbiologi.
Genetikere hadde tatt feil om kromatin ved å anvende bevis fra reagensrør for bevis på livet, der forholdene faktisk er veldig forskjellige - og mye mer kompliserte.
Paleontologer tok feil om dyrerekken Chaetognatha, i det de forutsatte at darwinistisk evolusjon beveger seg fra enkelt til komplekst. Det er vanskelig å finne konvergens mot sannheten i disse tilfellene.
Det som er interessant er at hvert av disse funnene forverrer problemene for darwinistisk evolusjon samtidig som de favoriserer intelligent design. Livet er langt mer i stand til å utnytte nyanser av atom- krefter enn forventet. DNA-pakking er langt mer sofistikert enn tenkt. Og de tidligste dyrene var allerede avanserte og tilsynelatende mer spesialiserte enn sine levende kolleger.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund